søndag 22. november 2009

Norsk språkhistorie på 1800-tallet




1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging.
På 1800-tallet var det nasjonalbygning mange steder i Europa, og språket var en viktig del av etableringen av den nasjonale identiteten. På den tiden hadde Norge et dansk skriftspråk, og ettersom språk var det fremste kjennemerket i en nasjon ville Norge ha sitt eget tale og skriftspråk.

2. Gjør greie for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet.


3. Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven regnes som morsmålets besteforeldre. Wergeland mente at man ikke skulle bruke det danske språket når det ikke føltes naturlig å bruke det. Welhaven ønsket derimot å ta vare på forholdet til Danmark, og heller ikke fornorske så mye at vi ikke ville klare å forstå danskene, og at de ikke forsto oss.

4. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Asbjørnsen og Moe sies å være de største drivkreftene mot det norsk bokmålet i denne perioden. Da de reiste rundt i Norge på jakt etter historier og eventyr møtte de språkbarierer. Skriftspråket var på den tiden dansk, og siden bygdemålet og skriftspråket hadde så stort sprik var det vanskelig for dem å forstå hva som ble sagt. De fant en blanding av språkene som folket likte godt. Dette motiverte i en viss frad folket til å lære seg et mer norsk språk.

5. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykk i rammefortellingen:
Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, noe som kjennetegner norsk, og skiller det ut fra de andre skandinaviske språk.
Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.
Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” var heller ikke et dansk ord. Danskene brukte ordet ”pige”.
Jorden sin – Igjen en dobbel bøyning. I dansk kunne det holdt å si ”Sin jord”.

6. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.
Knudsen mente at det var usansynlig at det norske folket ville legge fra seg sin daværende talemåte og begynne på et nytt skrift og talespråk. Selv om Knudsen ikke skapte et eget skriftspråk var innsatsen hans stor. Han var pedagog og holdt sine språkmeninger for seg selv. På det området var det Bjørnstjerne Bjørnson som styrte. Knudsen mente også at dersom man ønsket en utvikling av språket måtte overgangen skje gradvis. Noe som kommer frem i sitatet: "Gradvishetens vei, ikke bråhastens vei", bygget på den norske uttalen av dansk, såkalt dannet dagligtale. Siden dette var knyttet til en avgrenset stor gruppe roet han den ned ved å kalle det "den landsgyldige norske uttale." videre baserte Knudsens taktikker seg på forandringer. For eksempel – til manges frustrasjon på den tiden – viste han i 1850 et teaterstykke der man anvendte fornorskede ord som ”mat, tap og sak”, istedenfor ”mad, tab og sag”. Han ble, i motsetning til Aasen, ikke tatt godt imot. Wergeland var for fornorskingen, Bjørnstjerne Bjørnson spilte også på Knudsens side av banen.

7. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempler.
Ivar Aasen ønsket ikke å fremheve noen av Norges mange dialekter da han skulle skape et nytt, norsk, skriftspråk. Fra 1841 til 1847 reiste Aasen rundt i Norge og lette etter bygdemålene. Han overså bymålet fordi han mente at det hadde for mange likheter med det danske språket. Ivar Aasen ga ut to bøker: "Det norske Folkesprongs Gramatikk" i 1848 og "Ordbøg over det norske Folkesprog" i 1850.

8. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knud Knudsen mente at hvis man ønsket en forandring måtte man sørge for at denne forandringen skjedde sakte, slik at folket fikk tid til å venne seg til det nye språket. Forandring krever tid for alle mennesker og man må få tid til å avvende seg med de gamle vanene/det gamle språket. Dersom en forandring blir presset på brått, vil den ikke bli tatt fordi imot og folk vil bli frustrerte og bryte med forandringen.

9. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøte i Stockholm i 1869 var hovedpunktet i den språklige skandinavismen. Knudsen, Ibsen og Bjørnson var iverige skandinaviser der Knudsen og Ibsen var de norske representantene i møtet. Det ble lagt fram reformer som senere i stor del har vært gjennomført i alle de skandinaviske landene.

10. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamntillingsvedtaket i 1885 som ble vedtatt i Stortinget gikk ut på at landsmålet skulle likestilles med norsk-dansken. Dermed kunne man velge selv hvilket språk man ville bruke.

11. I 1878 ble det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?
Utsagnet sier at det ikke lenger var påtvunget å snakke bokspråket for elever i norsk skole. Pedagogene skulle bruke elevenes egne dialekter i undervisningen. Man så nå at Norge var sin egen stat. Som tidligere nevnt var en stat sitt største kjennetegn språket. Siden Norge nå hadde fått sitt eget språk var det også en egen stat.

søndag 1. november 2009

Henrik Ibsen



Henrik Johan Ibsen ble født 20. Mars 1828 i Skien. Faren var en velstående mann, men da Henrik var 8 år mistet faren hele formuen sin, og Henrik måtte ut i arbeid etter konfirmasjonen. Ibsen ble sendt til Grimstad hvor han fikk jobb som læregutt vet et apotek i seks år. På den tiden var Henrik så fattig at han ikke hadde råd til å kjøpe nye klær, og det eneste han hadde var konfirmasjonsdressen, som ble rimelig slitt etter hvert. Om kveldene leste han til artium for seg selv, samtidig som han begynte å skrive. Det første skuespillet han skrev, Catilina, ble ferdig i 1850.

Samme året dro Henrik Johan Ibsen til Christiania for å ta artium. Han var en periode elev ved Heltbergs studenfabrikk, hvor han traff flere andre som også kom til å bli store navn. Han var på denne tiden enda fattigere enn før, og måtte selge store deler av Catilina som innpakningspapir.

I 1851 fikk Ibsen tilbud av Ole Bull om å komme til Bergen og jobbe som framaforfatter i Bergens norske teater. I 1858 giftet han seg med Susannah Thoresen som han ble kjent med i Bergen.

I 1857 hadde Ibsen dratt tilbake til Oslo for å jobbe som artistisk direktør ved Christiania norske teater. 1857 til 1862 ble de verste årene til Ibsen. Teaterets økonomi var dårlig, og de gikk konkurs i 1862.

1862 fikk han reisestipend av regjeringen, og i 64 dro han sydover. Med unntak av et par korte besøk tok det 27 år før Henrik returnerte til Norge. I store deler av disse årene bodde han i Italia og Tyskland, og det var der han skrev de fleste skuespillene som gjorde han til Norges største forfatter. Først kom Brand i 1866 og Peer Gynt 1867.

I 1871 utga han sin eneste diktsamling ”Digte.” Ellers skrev han kun framatikk. I 1873 kom hans siste historiske drama, Keiser og Galileer.

Et dukkehjem , Gjengangere, En folkefiende, Vildanden og Hedda Gabler kom deretter. Et felles tema for stykkene hans i denne perioden var enkeltmenneskets rett til å være seg selv.


Den spesielle teknikken Ibsen utviklet i skuespillene var også viktig, retrospektiv teknikk. Denne teknikken går ut på at man går inn i en idyllisk familiesituasjon, men så kommer konfliktene opp gjennom tilbakeblikk gjennom samtaler med personer man tidligere har kjent. Dette er senere blitt en veldig vanlig teknikk som er mye brukt i filmer og i annen litteratur, og Henrik Ibsen regnes som ”grunnleggeren” av denne teknikken.

Denne metoden er også brukt i Ibsens kjente historie, ”Villanden.” Der dukker familiekonflikter opp og dette gjenspeiler den retrospektive teknikken godt.


I 1891 flyttet Henrik Johan Ibsen tilbake til Christiania. Ibsen fortsatte å skrive fram til år 1899, det året ”Når vi døde vaagner” ble oppført. Kort tid senere ble Ibsen syk, og døde i 1906.


Selv over 100 år etter Ibsens død regnes han fortsatt som en av verdens største dramatikere.


Jeg valgte å skrive denne oppgaven litt anderledes enn mange andre, men jeg mener jeg har med det som er viktig og det oppgavene ber om.

søndag 25. oktober 2009


1. Litteraturens program
Georg Brandes mente at litteraturen kritiserte holdninger som stammer fra gamledager. Hvis litteraturen som ble skerevet var sann, var litteraturen blitt moderne. Han mente også at Norge hadde flere fremskritt, inspirert av Europa. Selv om vi har disse fremskritene mente han at tradisjoner som ekteskap, religion, kvinner, skole osv. Brandes ville ha forandringer på dette, for å få disse spørsmålene under debatt i samfunnet.

2. Realismebegrepet
Man sier at naturrealismen er en del av realismen fordi begge "typene" vil øve samfunnskritikk. Begge "typene" skildrer også samfunnet på en måte som gjør av nød, urettferdighet og undertrykkelse blir avslørt.

Realistene ble omfattet som optimistiske fordi de mente mennesket har vilje og kan velge ansvar og moral. Naturalistene mente derimot at mennesket har en vilje og kan velge ansvar og moral. Naturalistene mente derimot at menneskene er bestemt av arv og miljø. De ville også skildre virkeligheten så nøye som mulig. Litteraturen ble oppfattet som pessimistisk.

De hadde forskjellige måter å skrive på, ettersom realistene ville "avdekke virkeligheten," mens naturalistene skulle få sannheten.

3. Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnson var en forfatter og et samfunnsmenneske. Han mente at det var en menneskeplikt å "arbeide for virkelig likhet, virkelig frihet og virkelig opplysning." Dette var et nøkkelord for livet og dioktingn hans gjennom livet.

4. Faderen
Realismen kommer til uttrykk i "Faderen" fordi den handler om at riktom ikke er det viktigste i livet. Bjørnson uttrykker også at man ikke kan kjøpe kjærlighet.

søndag 18. oktober 2009

Adaptasjonsoppgave: "Den siste revejakta"

Denne oppgaven skulle vært gjort for en drøy måned siden, men jeg var syk den gangen vi så den, og det viste seg at det ikke var så lett å få tak i den selv. Etter det har hele oppgaven forsvunnet fra tankene mine.

Men.. Dette er en adaptasjonsoppgave mellom boka "Den siste revejakta" og filmen "Den siste revejakta." Vi leste riktig nok ikke hele boken, men et utsnitt av den.


I boken la forfatteren stor vekt på Carls tanker og problemer som han hadde i hverdagen. Carls største skrekk var noe forfatteren kalte ''skyggen''. Vi får aldri vite mer om skyggen annet enn at Carl missliker den sterkt. På slutten av boka får man derimot vite at skyggen faktisk er Carls eget speilbilde. Forfatteren avslører ikke hvem skyggen er før helt på slutten, når Carl endelig klarer å kjempe seg forbi fobien. 

I filmen la man mer merke til politiet enn i boka. Det virket som om de var mer redde for å bli tatt i filmen, enn det de gjorde i boka. En stor forskjell fra boka er at i filmen blir aldri "skyggen" nevnt, men Carl har andre problemer. Det som får størst fokus i boken er Carls pengeproblemer. Vi får også vite om familieproblemene med datteren og kona til Carl.

Noe som var lurt gjort av filmprodusenten var at han ikke hadde med Carls opphold i middelhavet i filmen. Dette oppholdet hadde antageligvis gjort filmen mer forvirrende.


Jeg tror det hadde vært lettere å skrive en adaptasjon av "Den siste revejakta" hvis vi hadde lest hele boken. Da kunne man også skrevet en mer utfyldende oppgave. 

mandag 12. oktober 2009

Det moderne prosjektet

Vi fikk tre oppgaver å velge mellom. Jeg valgte oppgave 1. 

Lag en oversikt over hvordan disse personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet Bruk lærebokteksten og tekster fra tekstsamlingen.


 John Locke

John Locke levde fra 1632-1794. Han var en av de store tenkerne under "Det moderne prosjektet" og i opplysningstiden. Han stod for empirisme, altså teorien om at all kunnskap må bygge på er faring og sansning. I tillet har Locke gitt ut bøker om toleranse og styresettet. Han mente at religioner skulle få toleranse, og at staten skulle være folkets tjenere. Det vil si at staten skal sikre individets rettigheter, hvis ikke skulle de avsettes.


Jean-Jacque Rousseau

Jean-Jacque Rousseau var en fransk opplysningsfilosof som er kjent for tankene rundt folkesuverenitet og folkestyret. Han mente at mennesker er født fritt fra naturens side, men etter at vi gikk inn i samfunn har vi bidratt til å lage ulikhet og ufrihet.


Voltaire

François-Marie Arouet, også kjent som Voltaire var en fransk filosof, forfatter og historiker. Han kritiserte kirken og den kristne tro. Han mente også at det var for mange motsigelser i bibelen. Voltaire "grunnla" deismen, der han mente at det var en gud som skapte verden, men at han har forlatt menneskene til sin egen fornuft, og at de selv må rette opp i sine feil og problemer. Tankene hans rundt dette har senere ført til blant annet ateisme. Han skrev en del innlegg til encyklopedin og jobbet for ytringsfrihet, religionsfrihet og menneskerettigheter.


Denis Diderot

Dennis Diedrot levde fra 1713-1784. han mente at første steg mot en bedre verden var kampen mot religion. Han skrev sammen med Jean d'Almbert opplysningstidens viktigste symbol,  Encyclopedia. Encyclopedia skulle inneholde kortversjoner av all kunnskap. Den skulle fjerne gammel overtro og spre opplysningstidens ideer.


Ludvig Holberg

Ludvig Holberg var føtt i Bergen og var trolig den største forfatteren i Norden på 1700-tallet. Han er kjent for å ha skrevet en rekke fortellinger med samfunnskritikk. Det var komediene Holdberg skrev som har levd videre, og vi kan se at også de er fulle av samfunnskritikk i humoren. Han engasjerte seg i barns utdanning, og mente det var viktig å fokusere på fagene språk. geografi og historie.


Henrik Wergeland

Henrik Wergeland var en forfatter fra Kristiansand. Han var en aktiv skribent i språkdebatten og i andres politiske sammenhenger. Likevel var det rettferdig og religionsfrihet han brant mest for. Han jobbet blant annet for å få jødeparagrafen fjernet og for borgerskapets rettigheter og folkeopplysning.


Charles Darwin

Charles Darwin levde fra 1809 til 1882. Han ga ut boken "Om artenes opprinnelse" der det som hvordan mennesker og dyr har utviklet seg gjennom tidene. Disse teoriene gikk mot kirken i den sanne ånd av "Det moderne  prosjektet."


Bilder kommer!


søndag 20. september 2009

Fordypningsoppgave

Vi jobber med fordypiningsoppgaver for tiden, og vi skal nå på nytt skrive om hvor langt vi har kommet. Jeg vel egentlig ikke kommet så særlig mye lenger enn for 10 dager siden, som var da jeg skrev forrige innlegg om dette. 

Jeg tror oppgaven vil gå mye bedre når jeg først har kommet i gang med skrivingen, noe jeg vil på skolen i morgen. I morgen skal jeg også gå på skolebiblioteket og finne ressurser til oppgaven. Det blir nok bra å komme i gang.


- Anne

Kildekritikk

Oppgave 7-9

7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?

Jeg syns ikke det var så vanskelig annet enn å sette inn fotnote fordi jeg skriver i onenote fordi jeg ikke finner "knappen" hvor man setter det inn.

8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.

Kildene mine er antageligvis pålitelige kilder fordi det er hentet fra aviser/nettaviser hvor det som står som regel pleier å stemme.

9. Oppsummer hva du nå vet og legg det ut på bloggen.

Inkluder en refleksjon omkring kildebruk – hva er viktig?

Skriv også litt om hvordan kildebruk kan være både et problem og en hjelp i skolearbeidet.

Jeg har funnet ut hvordan man lager/skriver blokksitat og diverse andre sitater.

Det som er viktig  rundt kildebruk er at hvis man ikke vet 100% at kilden er pålitelig må man sjekker faktaene andre steder også. Innenfor skolearbeid kan det for eksempel være et problem med kildebruk hvis man tror kilden er pålitelig og får feil informasjon til for eksempel en fremføring eller en prøve.


Gjorde det enkelt å la bare inn oppgavene slik jeg skrev dem i onenote jeg.


- Anne

torsdag 10. september 2009

Fordypningsoppgave


Fram til og med høstferien skal vi jobbe med fordypningsoppgavene våre, eller særemne som det også heter. Vi har selv valgt "sjanger" vi skal skrive om og da har jeg valgt språk. 

Innen for språk har jeg tenkt til å skrive om hvilken påvirkning engelsk har hatt på det norske språket. Jeg tror temaet mitt blir morsomt å jobbe med, men jeg tipper jeg er ganske lei av det når jeg er ferdig.

Dette innlegget skulle handle om hvor langt jeg har kommet på særemnet, men sanheten er at dette er så langt jeg har kommet. Jeg har funnet ut hva jeg skal skrive om, men ellers har jeg ikke funnet ut noe mer.


Det var det!

- Anne