Nyrealismen

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?

Skikkelsen skal forestille An Magritt som bodde på Røros. Hun er en fiktiv person og er hovedpersonen i Johan Falkenbergs roman Nattens brød (1940-1959). Dette er et firebindsverk.

2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.

Formen er det viktigste kjennetegnet: Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevvist med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.

3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?

I de første tiårene av 1900-tallet skjedde det et generasjonsskifte blant norske forfattere. Mellom 1900 og 1919 døde Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfeler, alle de store forfatterne. Nye forfattere debuterte i disse årene og 1907 er pekt ut som det store fornyelsesåret.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

Olav Duun:

Olav Duun levde fra 1876 til 1939 og var født i Namdalen. Det var i det nord-trønderske miljøet han fant stoff til sine særpregede bøker. Han gikk fypere enn å skildre miljøer, han tok opp psykologiske og eksistensielle spørsmål om kjærlighet, ondskap, offer og overlevelsesevne. Romanen Medmenneske (1929) regnes som en av de beste i norsk litteratur.

Oskar Braaten:

Oskar Braaten levde fra 1881 til 1939 og romanene, novellene og skuespillene hans handlet om det nyframvokste arbeidermiljøet i Oslo. De ekte miljøskildringene og de levende menneskeskildringene har gjort Braaten populær i store deler av folket. Hans mest kjente roman er Ulvehiet fra 1919.

Kristofer Uppdal:

Kristofer Uppdal levde fra 1878 til 1961 og skrev om gruvearbeidere og andre rallare. Han hadde selv vært gruvearbeiderog hans hovedverk er Dansen gjennom skuggheimen (1911-1924). Det er en romanserie i hele ti bind som skildrer rallarlivet intenst.

5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?

Det moderne prosjektet er kjent som en tid hvor man fikk fra at var bundet til en spesiell skrivestil, til å bli et med moderne og fri tid hvor forfatterene skrev mer åpent.

Andreutkast av Landskap med Gravemaskiner

Diktet er skrive av Rolf Jacobsen (1907- 1994), og var med i samlinga ’’Hemmelig liv’’ som vart gitt ut i 1954. Jacobsen fokuserte på å levere bodskapen i diktet til lesarane, og brukar ikkje rim, rytme og gjentakingar.

 

Diktet handlar for det meste om korleis den teknologiske utviklinga misbrukar og tek over naturen. Jacobsen har tenkt nøye på orda han har brukt i diktet, for dei kan ha fleire tydingar. Vi forstår fort at diktet prøver å fortelje oss at naturen og landskapa er for verdifull til å bli øydelagt med forureining, nye byggingar og teknologisk utvikling.

 

Diktet startar med å skildre seks gravemaskinar som et av skogar. Gravemaskinane blir skildra med auge, lenkjer om føtene og svoltne magar. Oppgåva deira er å gjære om vadefuglane, pelikanane og blåklokkene til asfalt og bygningar. Sitatet ’’ Er dette ei slags helvete?’’ kjem opp midt i diktet. Dette fordi Jacobsen sjølv har eit nært tilhøve til det naturlege landskapet.

 

Vendepunktet i diktet er skrive med sitatet ’’For vadefuglar. For dei altfor kloke pelikanar’’. Vadefuglane og pelikanane kan sjølv skildrast ut frå utsjånaden med store nebb og lange tynne struper som dei samlar mat med. Dette kan vere assosiasjonar til gravmaskinane som er i det naturlege landskapet vårt.

 

Menneska står bak dette, og vi utryddar ressursane så det kanskje ikkje er noko igjen til komande generasjonar. Vi er sjølv ansvarlege for å redde jorda.

Landskap med gravemaskiner - analyse

Diktet er skrive av Rolf Jacobsen (1907- 1994), og besto i samlinga ’’Hemmeleg liv’’ som vart utgjeve i 1954. Etter at ein får lese teksta, skjønner ein at Jacobsen hadde ei meining om landskapsutviklinga. Jacobsen fokuserte på å levere bodskapen i diktet til lesarane, og fraheld seig frå rim, rytme og gjentagelsar.

Dikta handlar for det meste om korleis den teknologiske utviklinga misbrukar og tek over naturen. Jacobsen har tenkt nøye på orda han har brukt i diktet, for dei kan ha fleire tydingar. Gravemaskinane blir samanlikna med dyr utan kjensler som er skapt for å arbeide i århundre utan å høyre ei klage frå dei. Vi forstår fort at dikta prøver å fortelje oss at naturen og landskapa til jorda er forverdfull til å bli øydelagt med forurensing, nye byggingar og teknologisk utvikling.

Dikta startar med å skildre seksgravemaskinar som et av skogar.Gravemaskinane blir skildra med bindande auge, lenkjar om føtene og svoltne mager. Oppgåva deira er å gjøre om vadefuglane, pelikanane og blåklokkane til asfalt og byggingar. Sitatet ’’ Er dette ei slags helvete?’’ kjem opp midt i diktet. Dette fordi Jacobsen sjølv har eit nært tilhøve til det naturlege landskapet og blir forvirra når han ser dette.

Vendepunktet i diktet er skrive med sitatet ’’For vadefuglar. For dei altfor kloke pelikanar’’. Vadefuglane og pelikanane kan sjølv skildrast ut frå utsjånaden med store nebb, lange tynne struper som dei samlar mat med. Dette kan vere assosiasjonar ti gravmaskinane som et på det naturlege landskapet vårt.

Menneska står bak dette, og vi utryddar ressursane så det kanskje ikkje er noko igjen til komande generasjonar. Det er vi menneske som er ansvarleg for dette og må finne dette til noko betre.

Knut Hamsun og Modernismen

Modernismen
Forfattere i modernismen brøt gjerne med tradisjonelle uttrykksformer, og var preget av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og fremtidstro. Modernismen betegner et totalt brudd med alle stilepoker i datiden.

Knut Hamsun (1859−1952)

1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
Bakgrunnen for dette er at enkelte kunstnere og forfattere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen.de følte seg fremmedgjort i verden som de opplevde som kald og kaotisk.
2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun regnes som en av de 20. århundrets mest innflytelsesrike litterære personer, og står for mange som presonen bak opphavet til den moderne roman.Gjennom sin 70 år lange karriere skrev Hamsun (1859-1952) romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reisekildringer, essayes og debattartikler. Han er mest kjent som mannen bak Sult (1890). For Markens grøder (1917) ble han belønnet med Nobelprisen i 1920.
3. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?
Hamsun er en nyromantiker fordi tekstene hans var fulle av natur og følelsesskildringer. Han skrev også subjektivt, som var typisk for nyromantikere, som forklarte hvordan han så ting i sitt eget hode.
4. Presenter romanen Sult.
Romanen Sult er skrevet i jeg-form, og handler om en mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Han lever på sultegrensen, men prøver konstant å holde verdigheten oppe. Hver gang noe holder på å gå galt for han, og han er sikker på at hans skal dø av sult eller bli gal, er det noe som redder han. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette innfall.
5. Pek på modernistiske trekk i romanen Sult.
I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

Knud Knudsen

Knud Knudsen (kalles bokmålets far) var personen bak fornorskingen av det danske skriftspråket, som nå er kjent som bokmål. Han skrev flere artikler der han fram sitt syn på språket og Drøftet endringer han mente skulle gjennomføres. Han hadde liten tro på at Ivar Aasen og hans landsmål kunne gjennomføres.

Står for:

• Fornorske det danske språket
• Tilhenger av langsom og gradvis endring av skriftspårket.
• Var for samnorsk (sammenslåing av riksmål og landsmål)
• Ville ha morsmål som hovedfag, ikke latinsk og gresk

Argumenter:

• Mente det var urealistisk å tro at det norske folk ville ta ibruk et skriftspråk som ikke bygde på noe eksisterende talemål. (aasen: et nytt skriftspråk i grunnlag av de norske dialektene )
• Bjørnstjerne bjørnson prøvde seg som landsmåls dikter, men gikk over til riksmål fordi landmål var for vansklig for han å lære, man mistet troen på aasens prosjekt og stiftet senere norsk riksmålsforbund.
• Så at elevene hadde store vansker med å skrive dansk skriftspråk ettersom de snakket på norsk. Skriftspråket burde fornorskes slik at det lå nærmere til norsk tale.

Han la inn forslag til et rettskrivnings reform som gikk i hovedsak på å fjerne stumme bokstaver f.eks miil ble til mil og muus ble til hus. Fremmedord ble forenklet f.eks philosoph ble til filosof.

Han var drivkraften bak fornorskingen til riksmålet og var nøkkelperson bak det moderne bokmål.

Ibsen og knudsen var de norske representantene som i 1869 reiste til det skandinaviske rettskrivning i stokkholm, herla de inn norskag som senere har blitt innført i det skandinaviske språk:

1. Latinske bokstaver, ikke gotiske
2. Små bokstaver i substanti v
3. Innføring av bokstaven å istedet for aa.

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging.
På 1800-tallet var det nasjonalbygning mange steder i Europa, og språket var en viktig del av etableringen av den nasjonale identiteten. På den tiden hadde Norge et dansk skriftspråk, og ettersom språk var det fremste kjennemerket i en nasjon ville Norge ha sitt eget tale og skriftspråk.

2. Gjør greie for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet.

3. Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven regnes som morsmålets besteforeldre. Wergeland mente at man ikke skulle bruke det danske språket når det ikke føltes naturlig å bruke det. Welhaven ønsket derimot å ta vare på forholdet til Danmark, og heller ikke fornorske så mye at vi ikke ville klare å forstå danskene, og at de ikke forsto oss.

4. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Asbjørnsen og Moe sies å være de største drivkreftene mot det norsk bokmålet i denne perioden. Da de reiste rundt i Norge på jakt etter historier og eventyr møtte de språkbarierer. Skriftspråket var på den tiden dansk, og siden bygdemålet og skriftspråket hadde så stort sprik var det vanskelig for dem å forstå hva som ble sagt. De fant en blanding av språkene som folket likte godt. Dette motiverte i en viss frad folket til å lære seg et mer norsk språk.

5. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykk i rammefortellingen:
Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, noe som kjennetegner norsk, og skiller det ut fra de andre skandinaviske språk.
Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.
Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” var heller ikke et dansk ord. Danskene brukte ordet ”pige”.
Jorden sin – Igjen en dobbel bøyning. I dansk kunne det holdt å si ”Sin jord”.

6. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.
Knudsen mente at det var usansynlig at det norske folket ville legge fra seg sin daværende talemåte og begynne på et nytt skrift og talespråk. Selv om Knudsen ikke skapte et eget skriftspråk var innsatsen hans stor. Han var pedagog og holdt sine språkmeninger for seg selv. På det området var det Bjørnstjerne Bjørnson som styrte. Knudsen mente også at dersom man ønsket en utvikling av språket måtte overgangen skje gradvis. Noe som kommer frem i sitatet: "Gradvishetens vei, ikke bråhastens vei", bygget på den norske uttalen av dansk, såkalt dannet dagligtale. Siden dette var knyttet til en avgrenset stor gruppe roet han den ned ved å kalle det "den landsgyldige norske uttale." videre baserte Knudsens taktikker seg på forandringer. For eksempel – til manges frustrasjon på den tiden – viste han i 1850 et teaterstykke der man anvendte fornorskede ord som ”mat, tap og sak”, istedenfor ”mad, tab og sag”. Han ble, i motsetning til Aasen, ikke tatt godt imot. Wergeland var for fornorskingen, Bjørnstjerne Bjørnson spilte også på Knudsens side av banen.

7. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempler.
Ivar Aasen ønsket ikke å fremheve noen av Norges mange dialekter da han skulle skape et nytt, norsk, skriftspråk. Fra 1841 til 1847 reiste Aasen rundt i Norge og lette etter bygdemålene. Han overså bymålet fordi han mente at det hadde for mange likheter med det danske språket. Ivar Aasen ga ut to bøker: "Det norske Folkesprongs Gramatikk" i 1848 og "Ordbøg over det norske Folkesprog" i 1850.

8. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Knud Knudsen mente at hvis man ønsket en forandring måtte man sørge for at denne forandringen skjedde sakte, slik at folket fikk tid til å venne seg til det nye språket. Forandring krever tid for alle mennesker og man må få tid til å avvende seg med de gamle vanene/det gamle språket. Dersom en forandring blir presset på brått, vil den ikke bli tatt fordi imot og folk vil bli frustrerte og bryte med forandringen.

9. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøte i Stockholm i 1869 var hovedpunktet i den språklige skandinavismen. Knudsen, Ibsen og Bjørnson var iverige skandinaviser der Knudsen og Ibsen var de norske representantene i møtet. Det ble lagt fram reformer som senere i stor del har vært gjennomført i alle de skandinaviske landene.

10. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamntillingsvedtaket i 1885 som ble vedtatt i Stortinget gikk ut på at landsmålet skulle likestilles med norsk-dansken. Dermed kunne man velge selv hvilket språk man ville bruke.

11. I 1878 ble det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?
Utsagnet sier at det ikke lenger var påtvunget å snakke bokspråket for elever i norsk skole. Pedagogene skulle bruke elevenes egne dialekter i undervisningen. Man så nå at Norge var sin egen stat. Som tidligere nevnt var en stat sitt største kjennetegn språket. Siden Norge nå hadde fått sitt eget språk var det også en egen stat.

Henrik Ibsen

Henrik Johan Ibsen ble født 20. Mars 1828 i Skien. Faren var en velstående mann, men da Henrik var 8 år mistet faren hele formuen sin, og Henrik måtte ut i arbeid etter konfirmasjonen. Ibsen ble sendt til Grimstad hvor han fikk jobb som læregutt vet et apotek i seks år. På den tiden var Henrik så fattig at han ikke hadde råd til å kjøpe nye klær, og det eneste han hadde var konfirmasjonsdressen, som ble rimelig slitt etter hvert. Om kveldene leste han til artium for seg selv, samtidig som han begynte å skrive. Det første skuespillet han skrev, Catilina, ble ferdig i 1850.

Samme året dro Henrik Johan Ibsen til Christiania for å ta artium. Han var en periode elev ved Heltbergs studenfabrikk, hvor han traff flere andre som også kom til å bli store navn. Han var på denne tiden enda fattigere enn før, og måtte selge store deler av Catilina som innpakningspapir.

I 1851 fikk Ibsen tilbud av Ole Bull om å komme til Bergen og jobbe som framaforfatter i Bergens norske teater. I 1858 giftet han seg med Susannah Thoresen som han ble kjent med i Bergen.

I 1857 hadde Ibsen dratt tilbake til Oslo for å jobbe som artistisk direktør ved Christiania norske teater. 1857 til 1862 ble de verste årene til Ibsen. Teaterets økonomi var dårlig, og de gikk konkurs i 1862.

1862 fikk han reisestipend av regjeringen, og i 64 dro han sydover. Med unntak av et par korte besøk tok det 27 år før Henrik returnerte til Norge. I store deler av disse årene bodde han i Italia og Tyskland, og det var der han skrev de fleste skuespillene som gjorde han til Norges største forfatter. Først kom Brand i 1866 og Peer Gynt 1867.

I 1871 utga han sin eneste diktsamling ”Digte.” Ellers skrev han kun framatikk. I 1873 kom hans siste historiske drama, Keiser og Galileer.

Et dukkehjem , Gjengangere, En folkefiende, Vildanden og Hedda Gabler kom deretter. Et felles tema for stykkene hans i denne perioden var enkeltmenneskets rett til å være seg selv.

Den spesielle teknikken Ibsen utviklet i skuespillene var også viktig, retrospektiv teknikk. Denne teknikken går ut på at man går inn i en idyllisk familiesituasjon, men så kommer konfliktene opp gjennom tilbakeblikk gjennom samtaler med personer man tidligere har kjent. Dette er senere blitt en veldig vanlig teknikk som er mye brukt i filmer og i annen litteratur, og Henrik Ibsen regnes som ”grunnleggeren” av denne teknikken.

Denne metoden er også brukt i Ibsens kjente historie, ”Villanden.” Der dukker familiekonflikter opp og dette gjenspeiler den retrospektive teknikken godt.

I 1891 flyttet Henrik Johan Ibsen tilbake til Christiania. Ibsen fortsatte å skrive fram til år 1899, det året ”Når vi døde vaagner” ble oppført. Kort tid senere ble Ibsen syk, og døde i 1906.

Selv over 100 år etter Ibsens død regnes han fortsatt som en av verdens største dramatikere.

Jeg valgte å skrive denne oppgaven litt anderledes enn mange andre, men jeg mener jeg har med det som er viktig og det oppgavene ber om.