Landskap med gravemaskiner - analyse

Diktet er skrive av Rolf Jacobsen (1907- 1994), og besto i samlinga ’’Hemmeleg liv’’ som vart utgjeve i 1954. Etter at ein får lese teksta, skjønner ein at Jacobsen hadde ei meining om landskapsutviklinga. Jacobsen fokuserte på å levere bodskapen i diktet til lesarane, og fraheld seig frå rim, rytme og gjentagelsar.

Dikta handlar for det meste om korleis den teknologiske utviklinga misbrukar og tek over naturen. Jacobsen har tenkt nøye på orda han har brukt i diktet, for dei kan ha fleire tydingar. Gravemaskinane blir samanlikna med dyr utan kjensler som er skapt for å arbeide i århundre utan å høyre ei klage frå dei. Vi forstår fort at dikta prøver å fortelje oss at naturen og landskapa til jorda er forverdfull til å bli øydelagt med forurensing, nye byggingar og teknologisk utvikling.

Dikta startar med å skildre seksgravemaskinar som et av skogar.Gravemaskinane blir skildra med bindande auge, lenkjar om føtene og svoltne mager. Oppgåva deira er å gjøre om vadefuglane, pelikanane og blåklokkane til asfalt og byggingar. Sitatet ’’ Er dette ei slags helvete?’’ kjem opp midt i diktet. Dette fordi Jacobsen sjølv har eit nært tilhøve til det naturlege landskapet og blir forvirra når han ser dette.

Vendepunktet i diktet er skrive med sitatet ’’For vadefuglar. For dei altfor kloke pelikanar’’. Vadefuglane og pelikanane kan sjølv skildrast ut frå utsjånaden med store nebb, lange tynne struper som dei samlar mat med. Dette kan vere assosiasjonar ti gravmaskinane som et på det naturlege landskapet vårt.

Menneska står bak dette, og vi utryddar ressursane så det kanskje ikkje er noko igjen til komande generasjonar. Det er vi menneske som er ansvarleg for dette og må finne dette til noko betre.

Knut Hamsun og Modernismen

Modernismen
Forfattere i modernismen brøt gjerne med tradisjonelle uttrykksformer, og var preget av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og fremtidstro. Modernismen betegner et totalt brudd med alle stilepoker i datiden.

Knut Hamsun (1859−1952)

1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
Bakgrunnen for dette er at enkelte kunstnere og forfattere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen.de følte seg fremmedgjort i verden som de opplevde som kald og kaotisk.
2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun regnes som en av de 20. århundrets mest innflytelsesrike litterære personer, og står for mange som presonen bak opphavet til den moderne roman.Gjennom sin 70 år lange karriere skrev Hamsun (1859-1952) romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reisekildringer, essayes og debattartikler. Han er mest kjent som mannen bak Sult (1890). For Markens grøder (1917) ble han belønnet med Nobelprisen i 1920.
3. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?
Hamsun er en nyromantiker fordi tekstene hans var fulle av natur og følelsesskildringer. Han skrev også subjektivt, som var typisk for nyromantikere, som forklarte hvordan han så ting i sitt eget hode.
4. Presenter romanen Sult.
Romanen Sult er skrevet i jeg-form, og handler om en mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Han lever på sultegrensen, men prøver konstant å holde verdigheten oppe. Hver gang noe holder på å gå galt for han, og han er sikker på at hans skal dø av sult eller bli gal, er det noe som redder han. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette innfall.
5. Pek på modernistiske trekk i romanen Sult.
I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

Knud Knudsen

Knud Knudsen (kalles bokmålets far) var personen bak fornorskingen av det danske skriftspråket, som nå er kjent som bokmål. Han skrev flere artikler der han fram sitt syn på språket og Drøftet endringer han mente skulle gjennomføres. Han hadde liten tro på at Ivar Aasen og hans landsmål kunne gjennomføres.

Står for:

• Fornorske det danske språket
• Tilhenger av langsom og gradvis endring av skriftspårket.
• Var for samnorsk (sammenslåing av riksmål og landsmål)
• Ville ha morsmål som hovedfag, ikke latinsk og gresk

Argumenter:

• Mente det var urealistisk å tro at det norske folk ville ta ibruk et skriftspråk som ikke bygde på noe eksisterende talemål. (aasen: et nytt skriftspråk i grunnlag av de norske dialektene )
• Bjørnstjerne bjørnson prøvde seg som landsmåls dikter, men gikk over til riksmål fordi landmål var for vansklig for han å lære, man mistet troen på aasens prosjekt og stiftet senere norsk riksmålsforbund.
• Så at elevene hadde store vansker med å skrive dansk skriftspråk ettersom de snakket på norsk. Skriftspråket burde fornorskes slik at det lå nærmere til norsk tale.

Han la inn forslag til et rettskrivnings reform som gikk i hovedsak på å fjerne stumme bokstaver f.eks miil ble til mil og muus ble til hus. Fremmedord ble forenklet f.eks philosoph ble til filosof.

Han var drivkraften bak fornorskingen til riksmålet og var nøkkelperson bak det moderne bokmål.

Ibsen og knudsen var de norske representantene som i 1869 reiste til det skandinaviske rettskrivning i stokkholm, herla de inn norskag som senere har blitt innført i det skandinaviske språk:

1. Latinske bokstaver, ikke gotiske
2. Små bokstaver i substanti v
3. Innføring av bokstaven å istedet for aa.