Norsk språkhistorie på 1800-tallet

1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging.
På 1800-tallet var det nasjonalbygning mange steder i Europa, og språket var en viktig del av etableringen av den nasjonale identiteten. På den tiden hadde Norge et dansk skriftspråk, og ettersom språk var det fremste kjennemerket i en nasjon ville Norge ha sitt eget tale og skriftspråk.

2. Gjør greie for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet.

3. Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven regnes som morsmålets besteforeldre. Wergeland mente at man ikke skulle bruke det danske språket når det ikke føltes naturlig å bruke det. Welhaven ønsket derimot å ta vare på forholdet til Danmark, og heller ikke fornorske så mye at vi ikke ville klare å forstå danskene, og at de ikke forsto oss.

4. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Asbjørnsen og Moe sies å være de største drivkreftene mot det norsk bokmålet i denne perioden. Da de reiste rundt i Norge på jakt etter historier og eventyr møtte de språkbarierer. Skriftspråket var på den tiden dansk, og siden bygdemålet og skriftspråket hadde så stort sprik var det vanskelig for dem å forstå hva som ble sagt. De fant en blanding av språkene som folket likte godt. Dette motiverte i en viss frad folket til å lære seg et mer norsk språk.

5. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykk i rammefortellingen:
Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, noe som kjennetegner norsk, og skiller det ut fra de andre skandinaviske språk.
Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.
Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” var heller ikke et dansk ord. Danskene brukte ordet ”pige”.
Jorden sin – Igjen en dobbel bøyning. I dansk kunne det holdt å si ”Sin jord”.

6. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.
Knudsen mente at det var usansynlig at det norske folket ville legge fra seg sin daværende talemåte og begynne på et nytt skrift og talespråk. Selv om Knudsen ikke skapte et eget skriftspråk var innsatsen hans stor. Han var pedagog og holdt sine språkmeninger for seg selv. På det området var det Bjørnstjerne Bjørnson som styrte. Knudsen mente også at dersom man ønsket en utvikling av språket måtte overgangen skje gradvis. Noe som kommer frem i sitatet: "Gradvishetens vei, ikke bråhastens vei", bygget på den norske uttalen av dansk, såkalt dannet dagligtale. Siden dette var knyttet til en avgrenset stor gruppe roet han den ned ved å kalle det "den landsgyldige norske uttale." videre baserte Knudsens taktikker seg på forandringer. For eksempel – til manges frustrasjon på den tiden – viste han i 1850 et teaterstykke der man anvendte fornorskede ord som ”mat, tap og sak”, istedenfor ”mad, tab og sag”. Han ble, i motsetning til Aasen, ikke tatt godt imot. Wergeland var for fornorskingen, Bjørnstjerne Bjørnson spilte også på Knudsens side av banen.

7. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempler.
Ivar Aasen ønsket ikke å fremheve noen av Norges mange dialekter da han skulle skape et nytt, norsk, skriftspråk. Fra 1841 til 1847 reiste Aasen rundt i Norge og lette etter bygdemålene. Han overså bymålet fordi han mente at det hadde for mange likheter med det danske språket. Ivar Aasen ga ut to bøker: "Det norske Folkesprongs Gramatikk" i 1848 og "Ordbøg over det norske Folkesprog" i 1850.

8. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Knud Knudsen mente at hvis man ønsket en forandring måtte man sørge for at denne forandringen skjedde sakte, slik at folket fikk tid til å venne seg til det nye språket. Forandring krever tid for alle mennesker og man må få tid til å avvende seg med de gamle vanene/det gamle språket. Dersom en forandring blir presset på brått, vil den ikke bli tatt fordi imot og folk vil bli frustrerte og bryte med forandringen.

9. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøte i Stockholm i 1869 var hovedpunktet i den språklige skandinavismen. Knudsen, Ibsen og Bjørnson var iverige skandinaviser der Knudsen og Ibsen var de norske representantene i møtet. Det ble lagt fram reformer som senere i stor del har vært gjennomført i alle de skandinaviske landene.

10. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamntillingsvedtaket i 1885 som ble vedtatt i Stortinget gikk ut på at landsmålet skulle likestilles med norsk-dansken. Dermed kunne man velge selv hvilket språk man ville bruke.

11. I 1878 ble det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?
Utsagnet sier at det ikke lenger var påtvunget å snakke bokspråket for elever i norsk skole. Pedagogene skulle bruke elevenes egne dialekter i undervisningen. Man så nå at Norge var sin egen stat. Som tidligere nevnt var en stat sitt største kjennetegn språket. Siden Norge nå hadde fått sitt eget språk var det også en egen stat.