Henrik Ibsen

Henrik Johan Ibsen ble født 20. Mars 1828 i Skien. Faren var en velstående mann, men da Henrik var 8 år mistet faren hele formuen sin, og Henrik måtte ut i arbeid etter konfirmasjonen. Ibsen ble sendt til Grimstad hvor han fikk jobb som læregutt vet et apotek i seks år. På den tiden var Henrik så fattig at han ikke hadde råd til å kjøpe nye klær, og det eneste han hadde var konfirmasjonsdressen, som ble rimelig slitt etter hvert. Om kveldene leste han til artium for seg selv, samtidig som han begynte å skrive. Det første skuespillet han skrev, Catilina, ble ferdig i 1850.

Samme året dro Henrik Johan Ibsen til Christiania for å ta artium. Han var en periode elev ved Heltbergs studenfabrikk, hvor han traff flere andre som også kom til å bli store navn. Han var på denne tiden enda fattigere enn før, og måtte selge store deler av Catilina som innpakningspapir.

I 1851 fikk Ibsen tilbud av Ole Bull om å komme til Bergen og jobbe som framaforfatter i Bergens norske teater. I 1858 giftet han seg med Susannah Thoresen som han ble kjent med i Bergen.

I 1857 hadde Ibsen dratt tilbake til Oslo for å jobbe som artistisk direktør ved Christiania norske teater. 1857 til 1862 ble de verste årene til Ibsen. Teaterets økonomi var dårlig, og de gikk konkurs i 1862.

1862 fikk han reisestipend av regjeringen, og i 64 dro han sydover. Med unntak av et par korte besøk tok det 27 år før Henrik returnerte til Norge. I store deler av disse årene bodde han i Italia og Tyskland, og det var der han skrev de fleste skuespillene som gjorde han til Norges største forfatter. Først kom Brand i 1866 og Peer Gynt 1867.

I 1871 utga han sin eneste diktsamling ”Digte.” Ellers skrev han kun framatikk. I 1873 kom hans siste historiske drama, Keiser og Galileer.

Et dukkehjem , Gjengangere, En folkefiende, Vildanden og Hedda Gabler kom deretter. Et felles tema for stykkene hans i denne perioden var enkeltmenneskets rett til å være seg selv.

Den spesielle teknikken Ibsen utviklet i skuespillene var også viktig, retrospektiv teknikk. Denne teknikken går ut på at man går inn i en idyllisk familiesituasjon, men så kommer konfliktene opp gjennom tilbakeblikk gjennom samtaler med personer man tidligere har kjent. Dette er senere blitt en veldig vanlig teknikk som er mye brukt i filmer og i annen litteratur, og Henrik Ibsen regnes som ”grunnleggeren” av denne teknikken.

Denne metoden er også brukt i Ibsens kjente historie, ”Villanden.” Der dukker familiekonflikter opp og dette gjenspeiler den retrospektive teknikken godt.

I 1891 flyttet Henrik Johan Ibsen tilbake til Christiania. Ibsen fortsatte å skrive fram til år 1899, det året ”Når vi døde vaagner” ble oppført. Kort tid senere ble Ibsen syk, og døde i 1906.

Selv over 100 år etter Ibsens død regnes han fortsatt som en av verdens største dramatikere.

Jeg valgte å skrive denne oppgaven litt anderledes enn mange andre, men jeg mener jeg har med det som er viktig og det oppgavene ber om.