Nyrealismen

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?

Skikkelsen skal forestille An Magritt som bodde på Røros. Hun er en fiktiv person og er hovedpersonen i Johan Falkenbergs roman Nattens brød (1940-1959). Dette er et firebindsverk.

2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.

Formen er det viktigste kjennetegnet: Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevvist med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.

3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?

I de første tiårene av 1900-tallet skjedde det et generasjonsskifte blant norske forfattere. Mellom 1900 og 1919 døde Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfeler, alle de store forfatterne. Nye forfattere debuterte i disse årene og 1907 er pekt ut som det store fornyelsesåret.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

Olav Duun:

Olav Duun levde fra 1876 til 1939 og var født i Namdalen. Det var i det nord-trønderske miljøet han fant stoff til sine særpregede bøker. Han gikk fypere enn å skildre miljøer, han tok opp psykologiske og eksistensielle spørsmål om kjærlighet, ondskap, offer og overlevelsesevne. Romanen Medmenneske (1929) regnes som en av de beste i norsk litteratur.

Oskar Braaten:

Oskar Braaten levde fra 1881 til 1939 og romanene, novellene og skuespillene hans handlet om det nyframvokste arbeidermiljøet i Oslo. De ekte miljøskildringene og de levende menneskeskildringene har gjort Braaten populær i store deler av folket. Hans mest kjente roman er Ulvehiet fra 1919.

Kristofer Uppdal:

Kristofer Uppdal levde fra 1878 til 1961 og skrev om gruvearbeidere og andre rallare. Han hadde selv vært gruvearbeiderog hans hovedverk er Dansen gjennom skuggheimen (1911-1924). Det er en romanserie i hele ti bind som skildrer rallarlivet intenst.

5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?

Det moderne prosjektet er kjent som en tid hvor man fikk fra at var bundet til en spesiell skrivestil, til å bli et med moderne og fri tid hvor forfatterene skrev mer åpent.

Andreutkast av Landskap med Gravemaskiner

Diktet er skrive av Rolf Jacobsen (1907- 1994), og var med i samlinga ’’Hemmelig liv’’ som vart gitt ut i 1954. Jacobsen fokuserte på å levere bodskapen i diktet til lesarane, og brukar ikkje rim, rytme og gjentakingar.

 

Diktet handlar for det meste om korleis den teknologiske utviklinga misbrukar og tek over naturen. Jacobsen har tenkt nøye på orda han har brukt i diktet, for dei kan ha fleire tydingar. Vi forstår fort at diktet prøver å fortelje oss at naturen og landskapa er for verdifull til å bli øydelagt med forureining, nye byggingar og teknologisk utvikling.

 

Diktet startar med å skildre seks gravemaskinar som et av skogar. Gravemaskinane blir skildra med auge, lenkjer om føtene og svoltne magar. Oppgåva deira er å gjære om vadefuglane, pelikanane og blåklokkene til asfalt og bygningar. Sitatet ’’ Er dette ei slags helvete?’’ kjem opp midt i diktet. Dette fordi Jacobsen sjølv har eit nært tilhøve til det naturlege landskapet.

 

Vendepunktet i diktet er skrive med sitatet ’’For vadefuglar. For dei altfor kloke pelikanar’’. Vadefuglane og pelikanane kan sjølv skildrast ut frå utsjånaden med store nebb og lange tynne struper som dei samlar mat med. Dette kan vere assosiasjonar til gravmaskinane som er i det naturlege landskapet vårt.

 

Menneska står bak dette, og vi utryddar ressursane så det kanskje ikkje er noko igjen til komande generasjonar. Vi er sjølv ansvarlege for å redde jorda.

Landskap med gravemaskiner - analyse

Diktet er skrive av Rolf Jacobsen (1907- 1994), og besto i samlinga ’’Hemmeleg liv’’ som vart utgjeve i 1954. Etter at ein får lese teksta, skjønner ein at Jacobsen hadde ei meining om landskapsutviklinga. Jacobsen fokuserte på å levere bodskapen i diktet til lesarane, og fraheld seig frå rim, rytme og gjentagelsar.

Dikta handlar for det meste om korleis den teknologiske utviklinga misbrukar og tek over naturen. Jacobsen har tenkt nøye på orda han har brukt i diktet, for dei kan ha fleire tydingar. Gravemaskinane blir samanlikna med dyr utan kjensler som er skapt for å arbeide i århundre utan å høyre ei klage frå dei. Vi forstår fort at dikta prøver å fortelje oss at naturen og landskapa til jorda er forverdfull til å bli øydelagt med forurensing, nye byggingar og teknologisk utvikling.

Dikta startar med å skildre seksgravemaskinar som et av skogar.Gravemaskinane blir skildra med bindande auge, lenkjar om føtene og svoltne mager. Oppgåva deira er å gjøre om vadefuglane, pelikanane og blåklokkane til asfalt og byggingar. Sitatet ’’ Er dette ei slags helvete?’’ kjem opp midt i diktet. Dette fordi Jacobsen sjølv har eit nært tilhøve til det naturlege landskapet og blir forvirra når han ser dette.

Vendepunktet i diktet er skrive med sitatet ’’For vadefuglar. For dei altfor kloke pelikanar’’. Vadefuglane og pelikanane kan sjølv skildrast ut frå utsjånaden med store nebb, lange tynne struper som dei samlar mat med. Dette kan vere assosiasjonar ti gravmaskinane som et på det naturlege landskapet vårt.

Menneska står bak dette, og vi utryddar ressursane så det kanskje ikkje er noko igjen til komande generasjonar. Det er vi menneske som er ansvarleg for dette og må finne dette til noko betre.

Knut Hamsun og Modernismen

Modernismen
Forfattere i modernismen brøt gjerne med tradisjonelle uttrykksformer, og var preget av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og fremtidstro. Modernismen betegner et totalt brudd med alle stilepoker i datiden.

Knut Hamsun (1859−1952)

1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
Bakgrunnen for dette er at enkelte kunstnere og forfattere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen.de følte seg fremmedgjort i verden som de opplevde som kald og kaotisk.
2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun regnes som en av de 20. århundrets mest innflytelsesrike litterære personer, og står for mange som presonen bak opphavet til den moderne roman.Gjennom sin 70 år lange karriere skrev Hamsun (1859-1952) romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reisekildringer, essayes og debattartikler. Han er mest kjent som mannen bak Sult (1890). For Markens grøder (1917) ble han belønnet med Nobelprisen i 1920.
3. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?
Hamsun er en nyromantiker fordi tekstene hans var fulle av natur og følelsesskildringer. Han skrev også subjektivt, som var typisk for nyromantikere, som forklarte hvordan han så ting i sitt eget hode.
4. Presenter romanen Sult.
Romanen Sult er skrevet i jeg-form, og handler om en mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Han lever på sultegrensen, men prøver konstant å holde verdigheten oppe. Hver gang noe holder på å gå galt for han, og han er sikker på at hans skal dø av sult eller bli gal, er det noe som redder han. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette innfall.
5. Pek på modernistiske trekk i romanen Sult.
I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

Knud Knudsen

Knud Knudsen (kalles bokmålets far) var personen bak fornorskingen av det danske skriftspråket, som nå er kjent som bokmål. Han skrev flere artikler der han fram sitt syn på språket og Drøftet endringer han mente skulle gjennomføres. Han hadde liten tro på at Ivar Aasen og hans landsmål kunne gjennomføres.

Står for:

• Fornorske det danske språket
• Tilhenger av langsom og gradvis endring av skriftspårket.
• Var for samnorsk (sammenslåing av riksmål og landsmål)
• Ville ha morsmål som hovedfag, ikke latinsk og gresk

Argumenter:

• Mente det var urealistisk å tro at det norske folk ville ta ibruk et skriftspråk som ikke bygde på noe eksisterende talemål. (aasen: et nytt skriftspråk i grunnlag av de norske dialektene )
• Bjørnstjerne bjørnson prøvde seg som landsmåls dikter, men gikk over til riksmål fordi landmål var for vansklig for han å lære, man mistet troen på aasens prosjekt og stiftet senere norsk riksmålsforbund.
• Så at elevene hadde store vansker med å skrive dansk skriftspråk ettersom de snakket på norsk. Skriftspråket burde fornorskes slik at det lå nærmere til norsk tale.

Han la inn forslag til et rettskrivnings reform som gikk i hovedsak på å fjerne stumme bokstaver f.eks miil ble til mil og muus ble til hus. Fremmedord ble forenklet f.eks philosoph ble til filosof.

Han var drivkraften bak fornorskingen til riksmålet og var nøkkelperson bak det moderne bokmål.

Ibsen og knudsen var de norske representantene som i 1869 reiste til det skandinaviske rettskrivning i stokkholm, herla de inn norskag som senere har blitt innført i det skandinaviske språk:

1. Latinske bokstaver, ikke gotiske
2. Små bokstaver i substanti v
3. Innføring av bokstaven å istedet for aa.